Litt bilder...

Etter en del forespørsler (særlig fra mamma) om å legge ut litt bilder av sopransaxen min fant jeg ut at i dag var en finfin dag å gjøre dette på.. Nyt synet! :)

Den er jo aldeles nydelig!:) hehe

(bak ser dere badet mitt.. jeg glemte å lukke døra...:S)

Og knøttliten! Altsaxen ser jo gedigen ut i forhold..!

Ellers går det fint her i Thailand.. Jeg er sliten, men sånn er livet av og til... I ettermiddag er det tid for formingsaktiviteter på Lovsangshjemmet...

Her har vi noen av barna på Immanuel Barnehage. Her feira de bursdagen til ei av jentene.. Læreren hadde med seg potetgull opp og ned i mente. Og at de fikk godteriet rett før lunch var det ingen som brydde seg om......:)

Er det mulig å glemme noe LITT mer vesentlig?

Jaja.. I går kveld, nesten idet jeg sovna så kom jeg på noe mer som skjedde i Singapore.. Og hvordan jeg klarte å glemme dette i forrige blogginnlegg er og vil alltid forbli et mysterium! Og dette veldig vesentlige er: JEG HAR KJØPT SOPRANSAXOFON!!!! Etter flere år med venting, saring som har gått i vasken gang på gang, babbling og sopransax ditt og datt så eier jeg endelig en slik en. Jeg blei helt himmelfallen (som mamma ville sagt) da vi gikk på gata og plutselig kikka jeg inn et vindu og der var det saxer opp og ned i mente, + andre instrumenter. Jeg måtte selvfølgelig inn og kikke. Butikkmannen kom, og jeg spurte hvor mye sopransaxen kosta... The baby-saxophone is 1500 sing $ sa han. oioioi tenkte jeg og holdt på å gå i bakken. 6000 norske kroner..! Hva gjør jeg nå?? joda, jeg ringer til mamma! Pappa satte over pengene (som skal betales tilbake med en gang lån/stipend kommer.. hehe) samme kveld. Dagen etter var jeg og prøvde den. Den var potte tett og hørtes rein ut i mine ører. dagen etter det satt jeg og kikka på den på hotellrommet vårt.. Duliatten. Det er ekte impulskjøp, men jeg er overbevist om at jeg har gjort et kupp!:) I Norge ville den kosta minst det dobbelte....... weeheee! Bilder av denne skjønnheten vil komme sammen med en rekke andre bilder, så snart jeg gidder å ta meg tid til å last de opp!:)

Et par andre ting jeg glemte å nevne var at på Koh Samui den dagen vi skulle dra, gikk jeg ut av rommet vårt og der var det ingen sko (skoa står alltid utenfor døra her...). Hmmm tenkt jeg (og de andre).. Dette var rart. Vi hadde riktignok blitt vant med at Seephan (ho vi reiste rundt på skoler med i Phibun) lånte skoa våre rett som det var når vi var på camp.. Men ville det samme skje på et hotell? Nei, det kunne vi aldri tro... I god tro om at vaskedamene hadde rydda skoa vekk fordi de sikkert trodde at vi hadde dratt spurte vi de (de var tilfeldigvis/heldigvis rett over gangen) om de hadde sett noen brune sko?? De begynte å le med en gang de skjønte hva vi mente og ut kom ho ene med mine sko på beina.. Kliss våte var de blitt.. Unnskyldningen var: I'm cleaning the toilet... Okei.. Takk skal du har for den opplysningen.. Vi lo godt av det hele vi også og sa det gikk helt fint. Skoa tørka en gang utpå dagen..

Det siste jeg ikke fikk med i forrige bloggen var en hendelse på toget på vei hjem fra Koh Samui.. Vi reiste jo med taxi, båt, buss, tog og så taxi igjen.. Endelig var det tid for å sette oss på toget og få litt søvn! Vi kom inn og alle sengene var reid opp, og de aller fleste gardinene trukket for. Vi finner sengene våre og setter fra oss sekkene våre.. Før toget har satt i gang å kjøre fra stasjonen hører vi plutselig en slags sirene lyd! Ikke veldig lav heller.. Og hvor kommer den fra? Jo, den kommer fra toget.. Hva skjer nå tenkte jeg? men jeg rekker ikke å tenke stort mer før jeg hører Nina si: jeg trodde det var lysbryteren! Den Nina, den Nina.. Nå hadde hun altså klart å trykke på alarmknappen istedet for lysbryteren... Mens trøtte ansikter begynte å kikke ut fra sengene sine og jeg og Anne-Lise lo så vi holdt på å tisse på oss, bante Nina seg vei gjennom vogna for å finne en togperson. Ho fikk sagt ifra og forklart det hele.. Han lo litt og skrudde av alarmen.. Flott avslutninge på turen må jeg si! Vi fikk oss i alle fall en lang og god latter, og ingen så ut til å bli så veldig sure...:) Takk og lov for thaienes fredelige lynne!

Det var det for denne gang... Ha en finfin dag alle som leser dette, og legg gjerne igjen en liten hilsen! Da blir jeg så glad!:)

Mye har skjedd....

Ja huff.. Nå er det alt for lenge siden jeg har skrivd og i tillegg har det skjedd å utrolig mye! Fare for nok et langt blogginnlegg? Jeg skal prøve å begrense meg! :) hehe? Og bilder må nok dessverre komme om noen dager?.:S

Først av alt; adressen min!:D

Siv Magdalena Lindtveit
Saithip Grandville
59 Sukhumvit 56 Rd.
Phrakanong
Bangkok 10260
THAILAND

Jeg regner med at dette var en sjakktrekk og at fra nå av vil det dukke opp mange, mange brev :) hehe

Okei.. Vi er altså nå i Bangkok, og her skal vi leve og bo fram til 10. april. Vi kom hit 22. desember. Og har nesten ikke være her siden da.. Hvorfor vil komme tydelig fram i teksten! 23. desember, også kjent som lille julaften, var vi på shopping fra tidlig morgen til seint på kvelden. Vi handlet julegaver til de vi skulle være med på julaften og til hverandre. Og noen julegaver til oss selv. Pengene fikk med andre ord bein å gå på. Etter å ha vært i Phibun (der trivdes vi jo utrolig godt!) og stort sett ha brukt pengene våre på en av de to 7 11-ene der, var det jo stas å kunne kjøpe noe annet enn godteri! Hehe.. (Må bare legge til at denne siste setningen var å sette det hele litt på spissen. I tilfelle misforståelser angående vår trivsel i Phibun?) Vi fikk også med oss kino og massasje. Overalt drasset vi på et hav av poser. Vi hadde bestemt oss for å ta drosje hjem, men vi var litt seint ute (etter et visst tidspunkt blir lissom drosjesjåførene ikke så veldig medgjørlige?.) og ingen av drosjesjåførene ville kjøre med taximeter, derfor endte vi opp med å ta skytrain og bruke beina for å komme oss hjem. Vi hadde aldeles ikke vondt av det, men slitne armer og bein hadde ikke sagt nei takk til en drosje! Hehe.. Sånn er det med den saken!

Julaften var vi med misjonærene Arne og Anne Brit og Signe og Jenny. Alt i alt en veldig bra dag, uten noe særlig hjemlengsel eller julestemning! :) Dagen begynte med en norsk/svensk/dansk/finsk julegudstjeneste. Faktisk min første julegudstjeneste på all den tid! (De som kjenner oss litt godt vet at vi ikke pleier å gå i kirka på julaften? bare 1. og 2. juledag! :)). Det var riktig så koselig, og vi fikk også treft de andre misjonærene her i Bangkok der. Det må nevnes at idet jeg gikk ut av kirka var det mer 17. mai følelse (ja, jeg er vant til å gå i kirka på 17. mai.. I alle fall før vi flytta til Arendal..!) i lufta for min del, siden det første som traff øynene mine var sol fra blå himmel, norske flagg og bunad! Resten av dagen innebar thaimat, pakker, julekaker, telefonsamtaler med diverse folk hjemme, pinnekjøtt middag, litt mer kaker, og tjuvtitting på Signe og Jennys julegave (Ivo Caprinos samling..) før vi vendte nesa hjemover.

25. desember var det tid for å forlate Bangkok for en stund. I 4-5 tida satte vi oss på toget på vei til Ko Samui. Det var en 11 timers togtur + litt buss og litt båt og litt taxi før vi var framme ved hotellet. Vi var på Ko Samui til 1. januar. Målet var å slappe av mest mulig og det klarte vi fint! Vi var på starnda eller ved bassenget hver dag bortsett fra en dag da vi var ute og snorkla! Utrolig gøy, del om dagen startet med dårlig vær som la en liten (les stor!) demper på Siv sitt humør. Det tok litt tid å hente humøret inn igjen.. Men en bra dag ble det! Nyttårsaften var det ?gallamiddag? på hotellet og show. Gallamiddagen var en thai buffet, showet var en samling av tradisjonelle danser fra Hawaii. Interessant kan man si.. Mellom showet og nyttår gikk vi på rommet vårt og snakka med litt folk. Da fikk vi vite at det hadde gått av bomber i Bangkok. Siden vi skulle tilbake dit dagen etter var det litt panikkstemning et par minutter på rommet da. Vi fikk snakket med Agnar og Dag, og alt ordnet seg. Fyrverkeriet var kjempefint, og mens vi så på vasset vi i sjøen. Ny opplevelse å stå å svette på nyttårsaften kan man si..

Vi kom tilbake til Bangkok på morgenen 2. januar. Vi holdt oss på rommet hele dagen og slappa av etter nok en lang båt, buss, tog og taxi-tur. 3. januar dro vi til Singapore. Der skulle vi fikse visum. Det gikk egentlig veldig bra, bortsett fra at vi ikke rakk å komme til ambassaden første dagen, og at dama var gretten.. (Det slår aldri feil! Alltid er det gretne folk på sånne plasser..). Vi var i Singapore fra 3-11 januar. Vi prøvde å gjøre så mye som mulig mens vi var der. Vi var på en del kjøpesentre (hmmm?), innom sjømannskirka 3 ganger på 4 dager, på nattsafari og på Sentosa. Det er en øy rett utenfor Singapore med mange turistattraksjoner samlet på en plass. Det vi fikk med oss var en simulator, waterworld, delfinshow med rosa (!) delfiner og et utkikkstårn. Også var vi på det punktet som er nærmest ekvator i Asia! Det var jo litt gøy.. :)

11. januar dro vi tilbake til Bangkok. Det var meningen at vi skulle ha infield (midtkurs med Hald) med Agnar som hadde kommet til Bangkok et par dager tidligere. På grunna av at kona hans havnet på sykehus med fare for fortidlig fødsel dro Agnar hjem midnatt 11. januar (natt til 12..). Heldigvis er nå faren for fortidlig fødsel over nå. Hørte jeg et halleluja for den????? HALLELUJA!! Vi fikk treft Agnar før han dro hjem og han hadde med seg mer mat til meg (havregryn og den slags) og godteri i tillegg til en hel haug opplysninger! Selv om det bare var snakk om noen timer, så var det veldig hyggelig å treffe han igjen.

Nå skal jeg avslutte med å si at vi har hatt første dag på dagsentrene her i Bangkok, og det var veldig gøy! Tror det kan bli veldig bra. Nydelige unger!

Ferdig?! :)